Michelangelo, Munch, Dali. De kunne svinge penselen! De kunne tenke utradisjonelt! Gå ut av det sømmelige. Skape - uten frykt og skam.
De var kreative. Det er klart.
Mozart, Beethoven, Vivaldi, Chopin.
Jada, de skapte noe fantastisk!
Men hva er definisjonen på kreativitet?
Må man være et ekstremt talent innen kunstfaget?
Og er kunstfag alltid kreativt?
I filmen Black Swan møter vi Natalie Portman. Scenarioet som utspilles er backstage innen operaen og den klassisk ballett. Det er duket for Svanesjøen.
Det er svette, tårer og blod.
Det er regler. Det er øving. Det er detaljorientering.
Det er knekte tær. Det er plastrede hæler. Det er mager uten mat.
Hun, den vakre, topper skalaen på teknikk og skjønnhet.
Men hvorfor blir hun ikke valgt ut i hovedrollen, i første omgang?
Fordi teknikk holder ikke. Hun har en feil, hun slipper seg ikke løs. Hun følger reglene, er perfeksjonist, men ikke kreativ.
Det er mange som i motsatt fall slipper seg løs. Men som heller ikke er direkte kreative av den grunn.
Jeg gikk på en utstilling for studenter på en privat kreativ skole. Det var malerier med sterke uttrykk; blod og smerte. Det skulle antakelig være visuelt sterkt og uten frykt. Men teknikken sto ikke i stil til uttrykket, og uttrykket var ofte for direkte til at det lot min fantasi få næring til å starte.
Binders-testen
Den kreative matematiker. Den kreative ingeniør. Den kreative lærer. Den kreative lege. Den kreative psykolog. Den kreative husmor. Den kreative pensjonist.
Kreativitet kan være i tankene, i språket og i teoriene. Eller den kan komme til uttrykk ved toner, malestrøk eller dans.
Kreativitet er ikke å male, danse, synge. Kreativitet er det først når det skapes noe nytt. Det handler om å se muligheter, se ting og gjenstander som mer enn det er ment å være, det handler om å snu ting på hodet.
Binders-testen: Hva kan en binders brukes til?
Binde noe sammen. Det er bare det. Eller?
Dirke opp låser, glidelås, smykke, ståltråd, tannpirker (AU!), øredobber (UFF), nøkkelknippe, kjetting, fiskekrok, .....
Ikke sant?
Er du kreativ?
Du trenger ikke å dele seng med penselen, ha brystkasse som Pavarotti eller ha toner i sinnet som Mozart.
Det du trenger er å vite at kreativitet er å se muligheter der du eller andre har stoppet opp. Det du trenger er å følge noen regler, men ikke stringent. Løs opp, om det er kropp eller sinn, ommøbler stua og snu vasen opp ned, tenk nytt på noe gammelt.
Kreativitet er deilig. Det er å fri seg fra det faste, det rutinepregete. Det er å snu opp ned og rundt omkring.
Kreativitet kan trenes opp. Du trenger ikke gå til sangpedagog. Tvert om. Hyl så høyt du kan og se hva som skjer?
Er du så heldig at du har et kunstnerisk talent i tillegg, så gå ut av A4, og skap noe eget.
God "fri" fredag!
Dette er jo nettopp et tema jeg er brennende opptatt av!
SvarSlettDu snakket på en annen tråd om at du håpet at du av og til kunne treffe noen av leserne dine. At du ikke bare kaster dartpiler på måfå rundt i puben, og kanskje treffer bartenderen og den koselige gamle bestemoren ved utgangen.
Men her traff du virkelig meg. Spikeren på hodet! Innertier! Når står bryllupet?
Har ikke sett Black Swan, men tenkte jeg skulle fått sett den en gang. Så den fikk 5'er eller 6'er på terningen.
Men jeg er faktisk skeptisk til disse terningene. Total Recall husker jeg fikk 2 på terningen når den kom ut. Og jeg husker den som en av de beste science-fiction voldsfilmene noensinne. I hvert fall i bodybuilder-subsjangeren.
Det er så mange stereotypier ute og går. Som du sier, den kreative matematiker. Alle som har noe å tenke med, vet jo at for eksempel Albert Einstein er en av de mest kreative, mest tenkende genier som noensinne har satt sine ben på denne jord (jeg blir lett lyrisk når jeg tenker på hva han har gjort og sagt). Men de som driver med fysikk og matematikk blir jo sett på som dørgende kjedelige typer? What the ****, ikke sant?
Men kler du deg i svarte klær, og har en separatutstilling med gjenstander fra søppelkassen din så er du kul.
Men jeg tenker... Sett at du har en Metallica-konsert. Alle headbangere møter opp. De er ikke-konforme, frihetlige, de viser at de er ikke som alle andre. Jo, men så går de rundt i samme uniform alle sammen da. Og har du kanskje en eldre mann som spankulerer inn der på konserten. Tar frem lorgnetten sin. Hysjer på de andre, fordi de bråker så mye at han ikke kan høre musikken ordentlig, fordi høreapparatet ikke sitter ordentlig i. Ok, hvem er anarkisten her? Hvem er opprøreren? Hvem er William Wallace som overrasker de engelske ridderne ved krigslist, eller Joan of Arc som gjør det samme?
Kunstfag er ofte ikke spesielt spennende synes jeg. Ting stivner. Jeg ser ofte det samme om igjen og om igjen.
Klassikere for eksempel. Artig når de ble publisert sikkert. Greit nok. Men nå? De lever ikke lenger...og så vil vi at barna våre skal lese dem, når vi selv ikke gidder....og det kaller vi opplæring i kreative kunstformer?
HAHA! Er vi ikke grusomme? Genial ondskap kaller jeg det, men det finner de først ut når de blir voksne :-)
Så bra bloggen traff blink da, dart er morsomst da;) og ja, noe av standardundervisning om litteratur spesielt er jo til å ... om ikke dø av.. så hvertfall sovne av!!
SvarSlettUten kreativitet stopper mennesket. Teorier om og forståelser av begrepet kreativitet finnes det mange av. Spiller inn noen få momenter fra sidelinjen her:
SvarSlettKreativitet kan være farlig det, fordi det utfordrer det etablerte.
Samtidig jaktes det på kreative mennesker, for nyskaping. Da tenker jeg at noen av og til forsøker temme og styre kreativitet. Og det oppfatter jeg egentlig som litt selvmotsigende.
Mennesket skaper seg selv, dvs. kreativitet er en overlevelsesstrategi.
Et sidekommentar: Standardundervisning i litteratur trenger ikke være søvndyssende. Det kommer kanskje an på dagsformen? Har man underskudd på søvn...
Haha, ja- det kan hende det... Men mye traff ikke meg hvertfall...
SvarSlettKreativitet er skummelt for noen ja... Utfordrer, provoserer, skaper...
@gamle ugle: Du har rett, den trenger ikke nødvendigvis være søvndyssende, men må vi ikke våge tenke enda større?
SvarSlettJeg lurer på om man kanskje bommer monumentalt i skolen når det gjelder faginndelingene. Gjør man ikke? Man har for eksempel norskfaget, som deles inn i rettskrivning, klassikere, diktanalyse. Så har man samfunnsfag, og naturfag etcetera etcetera. Matematikk læres som et spesialfag, bare interessant som noe i seg selv, nesten som om det var for evneveike...
Hallo? Hva er i veien med oss? Kan slike spørsmål stilles, er det tillatt?
De gamle romerne, hadde vel stort sett bare ett fag. De lærte gamle tekster på skolene. Yep, that's it folks, gamle tekster. De lærte historier. I de historiene, som ofte var godt skrevet, kunne de lære alt mulig. De kunne analysere dem, telle dem, beregne dem, le av dem, sette opp skuespill av dem, method acting, og diskutere hvilke militære taktikker som ble beskrevet i de gamle tekstene.
Alt var integrert. Men i dag spesialiserer man.
Hvem har bestemt det? Jo, du gjettet det. Spesialistene.
Se på kultur da. Vi spesialiserer der også. Vi tror at filmer er noe helt, helt forskjellig fra bøker. Og bøker er noe helt, helt forskjellig fra bilder. Og bilder er noe helt, helt forskjellig fra matematikk. Og at matematikk er noe helt, helt forskjellig fra hvor pene blomster ser ut. Men det er det ikke. Alt er integrert.
Men skolen er ikke lagt opp sånn.
For at litteratur skal bli levende på skolen, så må det presenteres levende, må det ikke? Helst må alt sammen rives ned og bygges opp fra grunnen av. Men om ikke, så presenter klassikere i helt nye oversettelser da i det minste. La barna lese det beste av utenlandsk litteratur. La de slippe de undermåls norske klassikerne i det minste, hvis den ikke er god nok. Og så det aller, aller viktigste, la de prøve seg selv. Det man husker, er det man gjør, det man erfarer. Det man pugger, glemmer man.
Universitetene utdanner folk til livslang idioti, men på barneskolen kan de lære å tenke mens det fremdeles ikke er for sent.
La kunstnere og skuespillere undervise på skolene, hva gir staten dem stipender for? Integrer alt inn i alt.
Mener nå jeg da...
@Kristina: Å kom igjen... :-)
"Change" var hva Obama vant valget på. Så fikk han ikke gjennom særlig mange av sakene sine. Så stupte han på popularitetsmålingene. Alle liker ideen, ikke sant? Liker vi praksis?
OK. Vi gjør en endring i psykologien i Norge. Vi likestiller sykepleierutdanningen med psykologiutdanningen. Prøveprosjekt de neste 20 årene. Vi ser hvordan det går, sier et samlet Storting. Nytt kreativt forslag...
Ikke skummelt for deg?
Som du ser, Einsteins relativitetsteori var genial :-)
Tja, du mener psykologer bør kunne sette sprøyter og jobbe på sykehus... jeg... håper.. ikke det skjer.. med det første. Da hopper jeg raskere over til journalistyrke i stedet kanskje? ;-)
SvarSlettEller mente du likestilt lønn, antall år studier? Jeg vet ikke.. Men det jeg hører er at du vil utfordre meg? ;-) Jeg er ikke den tøffeste i debatter, men jeg er kompetativ, så får heller ta en runde med dartspill! Klart taper jeg, er jeg sint i timevis, så ... heller ingen fornøyelse!
Og angående den gamle opprører med høreapparat på Metallica-konsert :-)
Pondus har en veldig bra stripe om Emo/punker som skal være en opprører mot jåleri og konformitet, men hvem bruker mest timer foran speilet, mest penger på piercing- og ikke minst, de er like konforme- i sin gruppe. Det er greit nok det, men unikt, det er det kanskje ikke...
Men det jeg er opptatt av med kreativitet, er at det ikke trenger å være så høy terskel for å være det. Man må ikke være genial som Mozart, Freud eller Einstein.. Må ikke være revolusjonær opprører.. som tja, Jesus, Rosseau..
Og det er kanskje den type kreativitet som etterspørres i jobber, ugle? En litt enkel form for kreativitet, en leken holdning til faget og jobb. Evne til å følge regler, men se muligheter allikevel? Å kunne visualisere og drømme, når ting er fastlåst. Kunne gå en omvei til jobben en dag, for å se om noen nye tanker dukket opp..
De geniale, de revolusjonære, de sterke, de ekstremt talentfulle.... de ønsker jeg ikke å sammenligne meg med i hvert fall, da blir mitt så smått og enkelt. Jeg liker å tenke at hverdagskreativitet er ikke nødvendigvis det som sees av andre som kreativt, men hjernen din har allikevel funnet en ny bane..
Du dukker, du viker unna, så kommer en jab, så noen lette dansetrinn, du spinner litt rundt, og angriper fra ny vinkel. :-)
SvarSlettNeida, debatt behøver ikke å være konfronterende sånn sett. Jeg mente bare at ingen går fri for at kreativitet kan utfordre, ingen går fri for dette med fordommer ogsåvidere.
På AAA møter, så begynner de med "I am an alcoholic" som det første de sier når de skal begynne å snakke om sine problemer. Anerkjennelse er første steg på veien. Jeg har alltid tenkt at det var jo utrolig banalt. Men som en slags parallell likevel, så når vi snakker om andre, så er det jo litt av det vi kritiserer hos andre, som sikkert også finnes i oss da.
Mozart, Freud eller Einstein tar du som eksempler på genialitet. Og du sier at man ikke behøver å være som dem, for å være kreativ. Jeg er helt enig.
Jeg liker jo å sette ting på spissen av og til, når jeg snakker. Da blir det tydelig. Det gjør vel alle, tenker jeg. Vi har en begrenset felles referanseramme. Ligger det kanskje noe i språkbruken her som gjør at vi avgudsdyrker mer enn vi trenger?
En annen ting i forhold til dette med psykologi, Kristina. Det er jo et teoretisk fag. Teori gir stor akademisk prestisje, normalt sett. Så har du det menneskelige, det oppfattes også som grunnleggende viktig.
Men på stadig flere fagområder, så stiller man spørsmålet om det er riktig å se på fagene som vitenskaper. Dette gjør man til og med i harde, tekniske fag, ingeniørfag som tradisjonelt har blitt regnet som ypperlige som teorifag. I stedet går man over til å tenke på faget sitt som håndtverk. Den eldre modellen, men som har langt mindre prestisje. Det er mer uformelt. Det er mer knyttet direkte til mentorer, til å først kopiere direkte, så utvikle sin egen stil, ta inspirasjon fra andre, så lære bort ogsåvidere. Nesten som malere gjør det. Ville det virket i psykologi også?
OK, det var bare en tanke, du behøver ikke svare, ligger litt utenfor trådens tema. Jeg assosierer fritt fra ting jeg ellers er opptatt av :-)
Hverdagskreativiteten som du nevner, er viktig. Nettopp derfor er det vel bra med oppfinnelser som internett da. Det er ikke bare de anerkjente kunstnerne som får eksponert seg litt. Alle kan gjøre det hvis de vil. Du kan ta bilder, legge de ut på nettet, få respons. Terskelen har blitt lavere.
Folk driver med allslags spesielle ting, som er kreativt, men som ikke er kunst. Jeg har for eksempel vært inne på flere forum hvor de er super-interesserte i å bygge den lydløse datamaskin. Hvordan lydisolere datamaskiner slik at absolutt ingen lyd slipper ut. Eller hvordan gjøre det med minst mulig penger. Kjøp en standardmaskin, bruk 500 kroner og gjør den så stille som mulig. Finn enkle måter å teste stillheten av en datamaskin på. Dette er faktisk en hel liten verden online. I en periode, så måtte jeg av sykdomsgrunner og ekstrem støysensitivitet, orientere meg i denne verdenen. Det var fascinerende, og jeg fikk nytte av deres kreativitet og teknisk-innovative galskap. :-)
Nettopp! Kreativitet skjer i alle yrker! Det teknisk-innovative galskap ja! Men kan de ikke snart finne ut hvordan vi enkelt skal kunne fly? Hoppe fra taket når vi skal på jobb, med en liten Karlsson- propell på ryggen. Passe på så vi ikke kræsjer med måkene og tretoppene.
SvarSlettdet var et par dansetrinn fra meg ;)