Vi er slitne og stresset for tiden...!?!

Ord som "sliten" og "stresset" er mye brukt i hverdagsspråket. Det er fint at det er rom for å snakke om hvordan vi har det i hverdagen, og fint at vi møter hverandre med forståelse på det.


Uspesifikk betegnelse 
Det som er interessant er at det er vanskelig for mange å sette ord på hva mer det handler om enn slitenhet. Hva betyr det for deg, spør jeg. Hvordan merker du at du er sliten? Er det forskjellig typer slitenhet? 


Selv når fokuset er der i en tillitsfull terapirelasjon fremstår slike vanebetegnelser på indre tilstander som vage. Det kan virke som at ordene er så mye brukt, at de nærmest har blitt innholdsløse. 


Som psykolog er jeg opptatt av at det å sette ord på kroppens tilstander og emosjonenes væren er viktig. 
Det er viktig å dele opp diffuse ord som gjentas og som omtaler et ubehag eller uro, til mer anvendelige og forståelige deler.

Ta begrepet "stress", som er mye brukt, hva betyr det egentlig?

'Stress' omhandler en tilstand av fysiologisk aktivering og psykisk uro, som oppstår når man opplever at man ikke har ressurser til å mestre de kravene som er forventet av en. 

Det er således en tilstand som kan lede til og henger sammen med den mye omtalte slitenheten.  

Et slag for spesifisering

Jeg slår et slag for å være mer spesifikk på ord som stress, slitenhet og slappe av. Du kan gjerne foreta en egen-ransakelse! Hva betyr disse ordene for akkurat deg?

Hva kjenner du i kroppen, hvilke følelser fornemmer du og hvilke tanker dominerer? I hvilke situasjoner tenderer du å kjenne på "stress", "slitenhet" eller "avslappethet"?  

Ok! Så hva mener jeg er mer spesifikt enn "jeg er så sliten"?
-jeg er trøtt fordi jeg sover for lite
-jeg er trøtt fordi jeg sover for mye
-jeg føler at jeg ikke strekker til og har for mye å gjøre i forhold til hva jeg mestrer
-jeg har hodepine
-jeg er trist
-jeg mistrives
-jeg er oppgitt fordi mine behov hele tiden må settes til side for mine barns behov
-jeg liker ikke å ha så mange avtaler som jeg har
-jeg får for lite egentid
-jeg får ikke trent så mye som jeg ønsker
-etc


Gevinsten med å øve seg på mer spesifikke beskrivelser av hvordan man har det, er at det blir lettere å identifisere hva som er vanskelig og lettere å endre på situasjonen. Det liker vi, ikke sant? Vi vil jo helst ha mye energi, ha fred i sinnet og være glade, eller? (Det fins jo selvfølgelig også de som idylliserer melankolien..)


Eierskap til sine følelser og til sitt liv
Det er ikke alltid lett å eie følelsene sine. Det er lettere å si det alle andre sier, slik blir ord som stress og slitenhet allemannseie og kanskje etter hvert litt innholdsløse. 


Når en gammel venninne spør deg om det er noe i veien for tiden siden du sjelden har tid til henne og virker trist, er det lettere å svare "neida, jeg har det fint jeg altså. Jeg bare er så stresset for tiden", enn å svare "ja, takk for at du spør. Jeg har det vanskelig. Jeg har kjørt meg selv for hardt i det siste, gått med høy puls og mange negative følelser". Det betyr egentlig det samme disse to setningene, men du finner en forskjell. Den første setningen sies med motsetningsfullt innhold. 
Slik bruker vi stressbegrepet på en vag måte. Det er jammen godt gjort å være stresset og ha det fint samtidig. Stress slik det brukes i psykologifaget er ikke en sunn tilstand. Vi tåler fint kortvarige tilstander av stress, men langvarige stress-tilstander er ikke gunstig for mennesket. 


Hvilepuls 
Kanksje tenker du at jøss, hvis stress er så ille så bruker jeg ordet feil. Jeg kunne heller sagt trøtt eller lei, dårlig tid eller mye å gjøre. Men hvis du derimot tenker at "jøss- dette er MEG! Hvilke andre ord skal jeg bruke på mitt liv enn å være kronisk stresset???" Vet du, et råd fra meg til deg er da at du må ta deg på alvor.
Finn frem penn og papir, skriv noen punkter om når du slappet av sist; hvor var du, sammen med hvem, hva gjorde du, hva følte du. 
For noen er det rolig musikk, for andre heavy. For noen er det stillhet, for andre støy. For noen er det å være alene, for andre er det å møte noen. Gjør det samme på "slitenheten" og "stresset". Søk gjerne hjelp til å forstå det bedre, slik at vi kan skape et rom for mer av det gode og mindre av det plagsomme.


Jeg takker for tiden din ikveld, og håper at du har hatt hvilepuls. 
Peace of mind er prisverdig og ettertraktet, og som så mye annet er det som alle ønsker seg vanskelig å oppnå. Det kreves ikke penger, ikke mye hvertfall, men det kreves selvrespekt, autonomi og kreativitet. Og... midt i tidsklemma er det svært forståelig å føle på et indre press hvor man spør seg selv, "klarer jeg dette tempoet?" Og hvis svaret er "nei", er det kanskje tid for et familieråd hvor dere går over regnskapet i familien-AS, og finner ut hvor det kan skapes mer rom for akkurat deg.


Godt nytt år!