Skål for den frigjorte vitenskapen

Til de som forfekter at gammel kunnskap er god kunnskap. 
Til de som sier at jo akupunktur er bra fordi at det er brukt i tusener av år. 
Til de som mener at homeopati bør prøves både for hodepine, angst og infertilitet, fordi at behandlingen baseres på eldre teorier enn skolemedisinens. 


Vel, det at noe er gammelt, at noe ble tenkt og brukt for lenge siden, er vel et av de svakeste argumentene for at det er bra. Jeg synes det er fint å respektere de eldre, men ikke på den måten at de har mer rett enn de yngre. Har de rett så værsågod, dersom det kan underbygges. Men dersom nye data taler i retning av at en teori ikke holder mål, da bør og må en åpne for at det som tidligere var tenkt kan ha vært riv ruskende gærnt(!), litt gærnt eller kun må justeres litt. 


Det er ikke altfor lenge siden at kunnskap om bakterien var lik null. Legene gikk fra likstua til fødestua, og barselkvinnene døde som fluer. Kunnskapen om de usynelige bakteriene skapte en medisinsk revolusjon. 
Det er ikke altfor lenge siden psykiske lidelser ble vurdert på ganske annet vis enn i dag. Det kunne være alt fra hekseri, Guds straff, livmor på avveie, eller infeksjon i hjernen.  


Det ikke å være fastlåst i troen på sannheten, men åpne for å være dynamisk kunnskapssøkende, det er min modell på en god vitenskapskvinne. Så får gammelt være gammelt, og nytt være nytt. Det som er relevant er hva som støtter oppunder hypotesen, og hva som ikke gjør det, og lete videre for å underbygge funnene. 
Så takk til dere som sitter på de små kontorene på Universitetene. Dere som tennes av de små skrittene og som tåler tilbakeslagene. Dere som vil øke folks kunnskap selv om det innebærer en form for utrygghet at jorda ikke er flat, at stjernene ikke er hull etter Guds stokk, og at det som er gjengs oppfatning i dag kan være kastet på fyllinga i neste generasjon.


Psykologi som vitenskap er ungt, relativt sett. Det er et fag i vekst, et interessefelt som fanger mange. Mange har sett at det de strever med er de ikke alene om, og at det er forskjell mellom å streve i sinnet og ha celler som deler seg til svulster eller vondt i et ben, selvom soma og psyke er nært forbundet. 
Psykologi som vitenskap omhandler normalpsykologi og teorier om årsak og behandling av psykiske lidelser. Det at faget er på dagsordenen i det norske samfunnet, medfører at hjelp kan søkes tidligere heller enn senere. Hadde det vært opp til meg ville jeg hatt psykologifaget inn i skolen, som et eget fag. Hvor læren om menneskesinnet, om plager og konflikter, om seksualitet, om angst, depresjon, psykose var en selvfølge. Og at vi tar nåtidens kunnskap først, så får psykologiens historie komme for de spesielt interesserte. Hvilke teorier gjelder i dag, hva er normalt, hvorfor strever man, og hva kan hjelpe.


Hvis du imidlertid vil ha et innblikk i den tidlige historien om psykologi som egen vitenskap, så kan du jo ta en quick-fix og se høstfilmene Hysteria og A Dangerous Method, som en liten smakebit i Hollywood-format. Det har jeg gjort. 
I Hysteria blir du minnet på vår nære fortids (1800-tallet) holdning til kvinners seksualitet. Og tidlig forskning på feltet, hvis man skal tro det, om hvordan behandle hysteri. En nokså praktisk metode kommer frem;-)


Vel, jeg liker vekst, og det er godt å se seg tilbake og se at "ja, vi har kommet et stykke på vei - og i riktig retning". 


Så, selvom det er søndag. Skål for den frigjorte vitenskapen. 
Skål for de som tåler å kaste sine hypoteser på bålet når nye er kommet frem. De som tåler å ha tatt feil. De som ønsker økt forståelse. De som tør å fokusere på tabubelagte områder. De som tør forske på ting selvom konsekvensen kan bli at allmennheten skjelver i buksene fordi det kreves omstilling. 


Den gjenstår å ønske dere en god arbeidsuke, både for dere som lager teoriene og for dere som gjør bruk av dem! Vi er alle del av det samme fellesskapet!