Godh juhl da, ..schnuppa!

Vær så snill, tenkte hun. Vær så snill, julenisse og Gud. Alle dere som sier det skal være fint i kveld. 
Hun satt seg på knærne foran vinduet. Foldet de små hendene sine. 
"Jeg ønsker meg en hyggelig jul, sånn som jeg leser om. En rolig jul, sånn som jeg hører om. En fredelig jul, sånn som det synges om. Jeg kan ikke si det høyt, at jeg ønsker meg det. Men jeg gjør det. Nå vet dere det."


Hun kikker gjennom nøkkelhullet og ser at treet står der. Det er en skakk julestjerne i vinduet. Det er noen røde lys. Et par pakker ligger under treet. Katten maler. 
Dette kunne bli fint, tenker hun. Kanskje. Kanskje det blir fint i år. 
Hun får en idé. Hun skal gjemme unna flaskene. Hun skal sette på barnas beste julesanger. Hun skal ta på seg den røde kjolen. Hun skal danse så de glemmer. 


Hun skynder seg ned til kjelleren. Det står noen flasker som hun kjenner den vonde lukten av. Hun rydder dem under sofaen. Hun går i kjøleskapet og heller ut hvitvinen. Hun kjenner seg så glad. 


Kanskje hun allikevel skal ringe venninnen og si at hun også gleder seg til jul. Hun gråt jo bare i går da venninnen ga henne julegaven. Hun sa at jula var en teit oppfinnelse. Hva var idéen med å hugge et tre for så å plassere det gradvis døende i stua. Hun ropte nesten når hun sa hvor teit det var idéen om at alle får det hyggelig bare de er sammen. Hun gråt da hun fikk gaven, og sa at hun ikke likte gaver. Hun kunne få den tilbake. 
Venninnen svarer heldigvis i andre enden. 
- Å. Hei, er det deg. Eh...jeg tror ikke jeg får lov til å prate med deg av mamma. Hun sa at du oppførte deg dårlig mot meg. At man ikke gir tilbake gaver på den måten.
- Unnskyld, sier den spake nydelige jentestemmen. Men jeg gleder meg nå, jeg gleder meg til ikveld. Jeg lover å gi deg en gave i romjula. Unnskyld. Kan vi bli venner igjen? 


Hun blir avbrutt av at døra går opp med et smell. De står der, smilende og skålende, med rødvin. Nå er festen begynt snuppa, smiler pappa. Han lukter stramt av sprit og øl. 
Allerede. 
Resten av kvelden vet hun allerede hvordan vil bli. Hun strammer seg opp. Setter flaskene tilbake fra gjemmestedet. Slaget er tapt. Hun lukker seg inne i seg selv, sånn som hun har lært seg. Hun synger de rolige sangene, inne i seg. Bamsen holdes tett inntil, selvom hun vet hun er litt for stor for den lodne saken. De setter seg tilbords. Krangelen ligger på vent bak klokkas tikking. En flaske til, tenker hun. En liten halvtime til, tenker hun. Det er det de vil få av hygge denne kvelden.  


Vel. 
Ønskelisten min er lang for denne jula, som for de mange forut. Den går fra de små ting til de store ting. Fra de meningsfulle ting til de overfladiske ting. Det ene går hånd i hånd med det andre. 


På starten av psykologstudiet lærte jeg at mange med stemningssvingninger, med tendens til gjentatte depressive episoder, kunne streve når vårsolen viste sin glans. Jeg tenkte nå at det var mer forståelig med tungsinn på høst og vinter, enn når fuglene ringet våren inn. 
Dersom andre gleder seg, stråler, finner mening og lykke ..og det uteblir hos deg, da føler du deg ennå mer ensom. Ennå mer utenfor. Ennå mer trist. 
Jula er også en sånn tid. Det er en tid hvor mange gleder seg. Mange skal hjem. Mange snakker om varmen. Varmen inne og mellom mennesker. 

Det er bare det at du og jeg vet. Vi vet at når familier kommer sammen er det ikke alltid hyggelig. Det er mange som drikker. Mange drikker bare litt. Noen klarer ikke det. De drikker litt først, deretter mye. 


Til de mange barn. 
Jeg ønsker dere en god jul. 
Til de mange ensomme. 
Jeg ønsker dere en god jul. 
Til de mange som drikker for mye, jeg ønsker at dere lar alkoholen være i flaskene akkurat denne dagen. Jeg ønsker dere en god nok jul, uten. 


God jul da dere! :-)