Alt var bedre før, del 2

Før satt vi på toget uten å prate i mobil, uten å sjekke face via smarttelefonen, uten å sitte med Ipad'en, uten musikk på Ipod'en, uten radio på øret. Vi satt mer tilgjengelig for hverandre.
Liksom klar til å ta en koselig prat. Klar til å ta vare på de slitne, de sårbare, de snakkesalige. Det hadde vært fint om det var sånn. En nostalgiker liker å tenke sånn. At det var bedre før. Mer nærhet. Mer omsorg. Mer tid. 


Midnight in Paris kan med fordel sees på kino denne desemberhelgen. Det tar for seg en spennende reise i nåtid og fortid. Og ikke minst, hvordan hver generasjon ser ut til å lengte til den forrige. Jeg skal ikke avsløre filmens overraskelser. Kan jo ikke det! Men jeg kan si så mye som at det er sterke personligheter i sterke miljøer, som ikke ser sitt eget bidrag eller det unike ved sin egen tid. Det overlates til generasjonene etter dem å se det gode i det de hadde. Så vi lengter, vi lengter tilbake til forrige generasjon eller den før der igjen.  


Det ligger kanskje i oss, å tenke sånn. På den ene siden sier vi at det er utrolig at dette overtrampet/feilen kunne skje i 2011, og på den andre siden sier vi det var mye bedre før. Vi har altså høyere krav til nåtiden enn fortiden, men sier samtidig at fortiden hadde mer å by på. Kanskje ligger det en viss logikk i at dersom vi har høye forventninger blir vi skuffet. 


Ok, så ser det litt rart ut kanskje, når vi går dansende nedover gaten med den nye låta på øret, når vi gestikulerer vilt der vi går alene bortover med venninnen din på det andre øret, og er oppdatert på alle klassekamerater fra barneskolen grunnet facebook. Men for min egen del kan jeg ikke annet gjøre enn å sende et smellkyss i posten til Itunes og Spotify. Jeg kan ikke annet enn å gi nattaklem til Ipod'en. Jeg lengter ikke tilbake der hvor brev tok 3.5 dager før det ble mottatt, der hvor togturen innebar å stirre opp på reklameplakaten, der hvor avisene lå strødd. Jeg omfavner 2011. Og gjør nok det samme med 2012. 

Det er greit å være her nå. Det er greit å blogge. Det er greit å få respons fra gamle og nye. Det er greit å høre på den beste musikken mens en forstatt kan nyte den samme stjernehimmelen som min gamle far kunne. Det ene utelukker ikke det andre. 


God fredag, for oss som lever nå, 
sign 02.desember-2011, Kristina.