torsdag 1. desember 2011

Om lykke og rus


Lørdagskveld langs Karl Johan
Med mindre du er en del av gildet den lørdagskvelden, så arter lørdagsnattens Karl Johan seg mer eller mindre som et nattens klovnesirkus, hvor du er blitt et ufrivillig publikum. Klovnene er gjerne voksne. De står fantastisk skeivt, de snakker uforholdsmessig høyt og utydelig, de raver rundt i sirkler. De er gjerne litt mer sinte enn vanlig også. Litt uklart blikk. Og litt pågående kanskje. Noen. 
Forskjellen mellom klovner på sirkus og klovner langs Karl Johan lørdag kl 01.20, er at den ene parten prøver å være morsomme.  

Det er lite som minner om lykkerus sånn på øyemål. Ruspåvirkning: ja. Positiv rus? Tja.


Assosiasjonen mellom alkohol og lykkerus er sterk i norsk kultur. Og for mange handler det ikke om en dose smaksforsterker à la Hellstrøm. For mange handler det ikke om den lette beruselsen etter et par glass vin. Nei, for mange skal dråpene en lørdagskveld være mange og sterke. Smaksopplevelsen er sjelden det prekære. Så det er ikke tilfeldig at det til slutt blir en ravende runddans på Karl Johan, hvor frem er bak og bak er frem.


Assosiasjon
Røykeloven har gradvis endret en befolknings assosiasjon mellom røyking = være kul/relaxed. Gradvis forbindes nikotinen som noe en er slave av, noe som er skadelig og som bør vekk. 

Heroin gir for de fleste av oss sterke assosiasjoner til dårlig helse, store avhengighetsproblem og kognitiv svikt. 
Alkohol der i mot, står ganske sterkt fortsatt. Og i noen miljø står andre rusmidler også sterkt. De assosierer lykkerus til et rusmiddel, og står fast ved at de har nådd noen høyder som de ikke kunne nådd uten, og føler de trenger og liker effekten.



Det er verdt å gå noen runder omkring holdninger og forventninger til å føle sterk glede, avslappethet, lyst, energi eller våkenhet.


Er "lykkerus" = "påvirkning av rusmidler"?
Er "fest" = "sosial sammenkomst hvor en inntar alkohol"?  
Er "Ecstasy" = "en tablett som inneholder en mix av diverse rusmidler"? 


Poenget? 
Mange ord har flere meninger. Knyttes ordet mange nok ganger opp mot en betydningene kan de andre betydningene nærmest gå tapt i språket. Dette medfører at noen ord blir som forminsket, som for eksempel de nevnte ordene ovenfor.


Når sterke følelsestilstander assosieres med rusmidler; hva da? 

Kan det ha en påvirkning på oss? 
Jeg tror det.


"Lykkerus" og "ecstasy" referer begge egentlig til en kvalitet som allerede er tilgjengelige i det menneskelige følelsesliv. Det omhandler de naturlige ytterpunktene i vår tilværelse. Tilstander som ofte innebærer sterke opplevelser og emosjoner, uten inntak av rusmidler. Å være beruset/føle seg som i en rus, omhandler en endret bevissthetstilstand hvor en går ut av det ordinære. Det være seg forelskelse, sterk glede, omtåkethet eller nytelse. 


"Ecstasy"/"ekstase" omhandler en opplevelsestilstand hvor en nærmest er utenfor seg selv, der hvor andre sanseinntrykk er begrenset og en oppslukthet er tilstede. Det er flere måter å nå en slik ekstatisk tilstand; der hvor intet annet betyr noe enn akkurat erkjennelsen av det inntrufne. Det typiske kan være ved en orgasme, men også intellektuelle, fysiske, eksistensielle og religiøse tilstander er beskrevet å kunne nå ekstatiske høyder.


Den naturlige beruselsen aktiverer hjernen på lignende vis som den "kunstige rusen". En viktig forskjell er verdt å merke seg! Vår egen naturlige eufori frigjør og øker sprudlende hormoner og rosa signalstoffer i hjernen.
Den kunstige rusen øker tilgjengeligheten av de samme, men utfører deretter en lammelse eller massakre på de samme. Alkohol dreper sjelden de gode lykkestoffene i hjernen; de bedøves og sløves kun. Amfetamin der i mot kjører massaker-stil, der den torpederer lykkestoffene en etter en, og tar dem dessverre opp med roten. 


Så egentlig vil jeg si at assosiasjonene mellom sterke postive følelser og rusmidler er misvisende, slik som det var mellom røyk og kos. Det kom overraskende på mange av de tusenvis røykeslutterne at de kunne kose seg like mye uten nikotin. Assosiasjonen var der fordi de koste seg og røyket. Men det var ikke røyken som var årsaken til kosen, de var bare tilstede på samme tid.  


For all del; kos deg på julebordet. Det skal jeg. Vær en deltager langs Karl Johan for en gangs skyld, for min del. Syng høyt på toget, for min del. Men ikke gå i fellen å tro at de påførte assosiasjonene mellom rusmidler og lykkerus er særlig sanne, eller hvertfall ikke mer sanne enn vår egen naturlige kapasitet. Det er feil. De store høyder kan vi nå helt på egen hånd. In natura. Det er i oss. Fra før. Bruk det.




2 kommentarer:

  1. Siden vi nå deler våre brukererfaringer med rusmidler (neida, vet at du ikke gjør det), så skal jeg dele mine alkoholerfaringer.

    For øl synes jeg det blir vanskelig å drikke raskt nok for å oppnå optimal alkoholeffekt, mens brennevin klarer jeg ikke å beregne skikkelig. Så jeg lander på vin, og prøver å drikke kontrollert slik at jeg holder meg lengst mulig på toppen av kurven men likevel slik at jeg slipper å føle noe dagen derpå. Smaksopplevelsen er avgjørende viktig, men også rusen er vel en grunn til at vi hever glasset?

    Høy musikk kan jo også gi sterk lykkerus, synes jeg. Spesielt hvis det er lenge siden du har hørt på en av favorittlåtene, og du setter den på full styrke mens du trykker høretelefonene tett inntil ørene dine. Det kan være ganske berusende. Er det dopamin som frigjøres da?

    SvarSlett
  2. Hei hei! Takk for tilbakemelding! Jeg liker å høre hva folk tenker på når de leser det jeg skriver.

    Ja, det er jo rusen som er en grunn til at mange nordmenn hever glasset, selvom smaksopplevelsen kanskje er kommet sterkere ved den kontinentale påvirking?

    Jeg synes det er vanskelig å ha en holdning til alkohol, annet enn at jeg synes det er viktig å ha et reflektert forhold til at det er et rusmiddel, som mange misbruker. Og dersom inntatt i større mengder gir det alt annet enn lykke for en selv og for de rundt. Som jeg skriver i "God juhl da, schnuppa!" er det mange som har fått en utrygg følelse i hjemmet grunnet alkohol, og det er mye med den norske drikkekulturen jeg ikke liker. Både helgefylla og den skjulte fylla i hjemmet. Når det er sagt er jeg heller ikke avholdsperson, og tenker at det i kontrollerte former kan gi hygge, dersom ingen strever med et alkoholproblem i følget. Gjør en det, synes jeg alle kan la være, av hensyn til vennen...

    Og ja, musikk... du sier noe. Det som jeg tror mange opplever med musikk er gode minner, avkobling fra egne tanker og luke ute støy der ute. Og jeg tror at det også frigjøres nevrotransmittere som dopamin dersom du elsker musikken du lytter til... Musikk kan være veldig godt for sinnet. Høyt på, favorittmusikken som du sier, og lukke alt annet ute for en stund.

    Når det gjelder optimal god stemning med alkohol, tror jeg mennesker er forskjellige, kanskje avhengig av hvilken tilstand de liker å komme i. Noen liker et glass champagne best, andre den tunge rødvin.... jeg har ikke oppskriften på det, det er hvertfall helt sikkert ;-)

    Tid for litt musikk!?

    SvarSlett

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.