Jeg er fullt klar over at hvis man ber om en oversettelse av ordet "deadline", vil ikke "dødslinje" dukke opp som et alternativ på ordbok.no. Men jeg skal forklare hvorfor ord-for-ord oversettelsen gir mening til begrepet.
Deadline handler som vi vet, om det å måtte levere fra seg et arbeid innen en gitt tidsramme. Deadline gjør som oftest at vi mobiliserer, fokuserer og ferdigstiller. Riktignok ofte med et viss element av stress.
På andre arenaer i livet er det sjelden snakk om deadlines. Det ville vært stressende, å ha tidsfrister her og der.
Men i grunn har vi vel alle en stor tidsfrist å forholde oss til; "The ultimate deadline" eller på norsk "dødslinjen", at livet vårt har en ramme og at tiden er begrenset. Ta meg, jeg er 33 år og nærmer meg å ha gått halvveis på min tidslinje.
 |
| Min tidslinje |
Hvorfor alt dette snakk om deadline og dødslinje på en søndagsformiddag? Vil jeg stresse folk eller?
Vel, jeg mener at erkjennelse av en tidslinje med en slutt kan gjøre det lettere å prioritere det viktige; mobilisere og fokusere og få viktige ting gjort før det er for sent.
40-års krise - erkjennelse av en deadline?
Noen opplever ikke noe spesielt ved å bikke 40, det er kun en ny dag og et tall. Men 40-års krise er et begrep (eller en klisjé) som er i dagligspråket. Jeg har gjort mine undersøkelser, et ustrukutrert intervju, på mine stakkars venner og familie. Jeg har spurt dem om hva de forbinder med 40-års krise.
De beskriver alle at 40-års krisen handler om en litt desperat middelaldrende person, som gjennomgår en endring, fra å være litt satt- til så å få "noe over seg". Det som går igjen er det litt paniske, litt desperate og litt komiske over mannen (spesielt ham?) eller kvinnen i denne såkalte krisen. De har plutselig så mye å gjøre og rekke, og foretar en del endringer for å slippe følelsen av desperasjon.
- Får eksistensiell følelse med et element av desperasjon
- At det er mye man må gjøre før en forlater skuta, og en som forhaster seg litt og gjør alt for å virke yngre.
- Utroskap eller finner en yngre partner
- Plastisk kirurgi
- Kjøp av motorsykkel
- Femten nye hobbyer
- Går fra sofasliter til birkeritt
- Jobbytte, etc
Hvorfor? Jo, fordi det har dukket opp en erkjennelse av at man statistisk sett er over halvveis i sitt liv.
Folk har med andre ord mange negative ting å si om 40-års krisen, selvom en del av aspektene er postive; som å komme seg opp av sofaen og gjøre mer i hverdagen.
Psykoanalytikeren Erik Erikson var opptatt av menneskets psykologiske utvikling gjennom livet, og landet på en 8-stadie utviklingsmodell for mennesket. Hvert stadie innebærer en sentral konflikt, og tilfredshet i hver livsfase er avhengig av hvordan personen klarer å løse den psykososiale konflikten. For eksempel er stadie 5 omhandlende ungdomsperioden, hvor det er vanlige å kjenne på behov for identitet versus forvirring, hvor en god løsning handler om et integrert bilde på seg selv som en unik person. Vi i 30 åra er i vårt unge voksenliv, hvor hovedkonflikt skal omhandle intimitet versus isolering. En god løsning vil handle om å klare å knytte langvarige nære relasjoner, og føle engasjement i egen karriere. Hva har så dette med deadline å gjøre; jo- når en er midtveis i livet, ca 40 år, da kan det for noen bli en vond erkjennelse av dødslinjen der fremme, da man har klart å regne seg til at man nok har gått ca halve løpet. I følge stadieteorien til Erikson handler nettopp det å være midtveis i livet om å skape noe som vil leve videre etter dem eller stagnering/selvopptatthet. En god løsning her er omsorg for familie og fremtidige generasjoner. De siste stadiene handler om en akseptering av alderdom og død, og omsorg for seg selv og de neste generasjoner.
Det bør nevnes at stadieteorier ikke er like "hotte" som de en gang var. Men Eriksons forståelse og opptatthet av det livslange løpet og sentrale konflikter gjennom livet har vel således stått sin prøve ved at det har mye visdom og gjenkjennbarhet i seg.
Start erkjennelsen litt før midtveis
Til slutt kan jeg vel si Carpe Diem, og håper søndagen blir nokså god. Start erkjennelsen av deadline litt før midtveis. Det er ikke bare på arbeidet at man skal mobilisere, fokusere og gjøre sitt beste. Det er også i eget liv og i de relasjonene man har. Det er også til egen helse og utvikling.
Så ta de gode tingene av 40-års krisen som 30-åring, for eksempel. Kjøp deg lysende hvite joggesko og møkk dem til. Kjøp båt hvis du har råd. Reis, hvis tid. Kyss, hvis du har en partner. Hopp, hvis du har gode ben. Gå å se julefilmene på kino, hvis du liker film. Lag din egne sjokolade, med mint og konjakk inni. Engasjer deg i samfunnet, dine barn og partner.
Det er en ramme på dette livet, men det er jo ikke så farlig. Eller hva?
Det handler i bunn og grunn om å verdsette hverdagen, og se at dagene som kommer og går, det er selve livet (sitat, en eller annen klok person).
Som alltid spennende å lese det du skriver, og du skriver godt og gjenkjennbart. Det er en kunst å skrive populærpsykologisk uten å bli for tabloid og lettvin, men jeg synes du klarer balansegangen utmerket.
SvarSlettApropos 40-års-krise, tror jeg den vel så gjerne kan slå til når man er 34 ;)
Det er så bra med tilbakemeldinger : ) Tusen takk!
SvarSlettOg ja, den kan slå til når som helst, også ved 33 ;-) Og som kritikken ofte er på stadieteorier (tenkning om at alder og følelser henger tett sammen), er det jo ofte at følelsesmessige konflikter dukker opp litt mer i perioder, litt mer svingete vei. Ta for eksempel den såkalte 7-års krisen i ekteskap, hvor kom den teorien fra? Tror det er bedre å snakke om første-barn-krisen, eller økonomi-krisen, kjedelig-krisen, etc.
Men det som er bra er jo at det kan anbefales på det sterkeste å ta de positive sider med 40-års krisen før tiden, så 34 er perfekt alder for å kjenne på at livet er her og nå :-)