Alt var bedre før, del 1

Nabokjerringa 

Gro Harlem Brundtland etterlyste for en tid tilbake nabokjerringa - hun som fulgte med, hadde tid og brydde seg. Hun ønsket å få frem et budskap om medmenneskelighet. 


Flere eldre sier at det var mer oversikt og mer omsorg før, da de var barn. Folk kjente hverandre i et nabolag. De hadde ikke tidsklemme da. Det var ikke barnehage, og barna lekte sammen utenfor husene, i skogene og i bakke hei og li. De stakk innom gamle fru Iversen for å si hei, de kom med nybakte boller til svangerskapskvinnen, de ringte støtt og stadig for en prat.

Sprekk i idyllen

"Kjøkkengardinet trekkes litt til siden, for så å raskt gjenvinne sin form. Nabogutten står der ute, rar og stiv- igjen. Nei, og nei sier fru Andersen, det er noe rart med den gutten. 

Han går ikke på noen skole, har ikke evnene til det. Det er nok noe i det hjemmet... Kan det være de slår ham? Drikker faren? De kommer hvertfall ikke til kirken på søndagsgudstjenesene. Er det Guds straff mon tro? Nei, den gutten. Det er noe rart med ham. Og  hele familien. Det vet alle!"

Jeg tror på at mer ble observert, av naboer. Det jeg ikke tror på, er at kunnskapen til nabokjerringa betydde økt omsorg for de som strevde. Hva gjorde de med bygdas fyllik?, kona til den utro mannen?, barnet med autisme- "raringen"?, ungdommen med psykoseutvikling?, hun med pilleproblemet? Den homofile?


Er det sikkert at hun ikke tisket og visket til den andre nabokjerringa? Er det sikkert at hun brukte den nye kunnskapen sin til å brette opp ermene og ta hånd om "raringen", og sørget for at han fikk tilrettelagt undervisning i skolen. 
Kall meg kanskje mistroisk, men jeg ser over til land som en kan si har kommet noe kortere i sin likestilling og utvikling. Der hvor det er en skam å stikke seg ut. Det at alle vet alt om alle kan gjøre vondt. 


Økt kunnskap betyr økt omsorg
Siden 50-tallet har kunnskapen om psykisk helse økt; både om normalpsykologi og psykiske lidelser. 


Barn kommer tidlig inn i barnehage, andre utenfor nabolaget blir kjent med familien og er ofte bedre rustet til å oppdage der hvor det trengs tiltak. Skolen plikter å legge tilrette for alle. Det er fokus på anti-mobbing, på respekt for annerledeshet. Det er fagfolk som lærer bort og gir en mening til det uforstålige. Skammen er ikke borte, men fokuset og kunnskapen i samfunnet om betydningen av et inkluderende og raust samfunn, om at annerledeshet kan forklares ut av en psykisk lidelse, og at det er pasientrettigheter også for psykiske vansker, det gjør opp for både en og to nabokjerringer. 


Hektisk og omsorgsfullt- på en gang
Vår generasjon er mer likestilt enn den foregående. De fleste kvinner går på arbeid hver dag, kall dem gjerne karrierekvinner. Det er rimelig å anta at de eldre har rett; vi får ikke med oss like mye av hva naboen foretar seg. Og kanskje var det mer tid til å stikke innom hverandre, mer tid til en kaffe og et hei, for de voksne seg i mellom og de eldre. Vi haster kanskje inn døren etter jobb, og kikker ikke ut gjennom persiennen når naboen står utenfor, eller lytter ikke like mye når kranglingen foregår i nabohuset. 

Vis medmenneskelighet! For all del, hvem kan argumentere mot det? Jeg velger imidlertid å tro at det er vel så mye omsorg idag, selv om det kalles en hektisk tid! Kunnskapsvekst siste 10 år på forekomst og effekt av mobbing, hva rusmisbruk gjør med en familie, hva pedagogiske vansker er, betydning av god tidlig tilknytning; det har gjort folk sterkere til å gripe inn der det skjer urett. Jeg tror at kunnskapsveksten om hva som fremmer god psykisk helse og hva som bryter den ned, har gjort oss til bedre medmennesker. 


Kveldens filmtips: Hvis du ikke har sett "Kongens tale", værsågod. Det handler om den britiske tronarvingen. Det handler også om en gutt som ikke fikk hjelp som liten, det handler om en families skam over annerledeshet, og det handler om en fagpersons uvurderlige innsats. Selv om den er britisk, og skildrer "gamle dager", og tempoet i starten er litt deretter ;-), så er den nydelig! Snurr film!