Den enkle er ofte det beste

Hei!
Jeg fikk i posten en kort artikkel fra en anerkjent psykologtjeneste. Artikkelen handlet om betydningen av å si "hei" til dine kolleger om morgenen. Den viser til arbeidsmiljøundersøkelser om hva som skaper et godt klima på jobb, og hva folk savner. Og trives ikke folk på jobb, vel; etter en stund blir effektiviteten deretter.


Første impuls på at jeg måtte huske å si "hei" fra mine psykologkolleger var: Neimen det er da måte på hva mennesker med 6 års utdanning i komplekse og sammensatte psykiske lidelser skal holde på med. Hei kan vi da alle si, det gjør vi da. 2-åringen min kan jo dette. Hun sier hei til alle! Hunden får et stort smil, likeså mannen som tilfeldig passererer henne. Hunden logrer, mannen smiler. De gangene hun ikke får svar stopper hun opp, vipper litt på det nydelige hodet sitt som er omkranset med store krøller, smiler ennå mer og roper alt hun kan : HEI :-) 
Det er enkelt. Det kryr av smilende mennesker rundt henne, og de smiler fordi hun har hatt en effekt på dem, med sitt lille smilende hei.


Jeg rusler ut av kontoret, og møter noen på min vei. Vi passererer hverandre både en og to ganger den morgenen, vi gir et nikk, eller ikke. Noen går i sine egne tanker. Jøss, ser du det, tenkte jeg.


Effekt
Det er nå slik at vi mennesker påvirker hverandre, enten vi vil eller ikke. De kommersielle aktørene har jo lært seg dette, det har de måttet, for å øke sin fortjeneste. Dere husker det vel kanskje, at butikkansatte gikk på "smilekurs". Putt på et smil, et hyggelig hei, og handelen er i gang. Vi liker å bli møtt med vennlighet, så enkelt er det.


...men artikkelen om å si hei var vel såre enkel. Den burde vel gått mer i dybden? Gjør ikke vi psykologer det da? Det burde vel stått noen råd om at du må ta deg god tid til dine kolleger, sett deg ned, og hør hvordan det egentlig står til. Det er vel bedre omsorg? Nei, det enkle er ofte det beste, og vi nordmenn har vel litt å lære der av engelskmenn og amerikanere. Et smil og "how are you?" er en hyggelig hilsen, som ikke er invaderende, ikke krever mye tid, ikke går på bekostning av timeplanen eller møtets faktiske agenda. Det er et "hei" som gjør godt, før man starter møtet eller haster videre. Engelsklæreren min på ungdomsskolen sa at det var svært viktig at vi lærte nå heller enn siden, at "how are you?" fra engelskmannen ved siden av deg på toget, ikke var en invitasjon til en samtale hele veien. 


Vi har altså effekt på hverandre. Og vi kan imorgen starte med 2-åringens kunnskap, så får vi en hyggeligere dag selv også! 
Hei så lenge :-) 


ps. for ikke å legge igjen noen misforståelser: Invitasjonen til en god og lang samtale med kollega, venn eller kjæreste er for all del å anbefale, når det er tid og relasjon til det! 
Men det kan vi ta en annen gang :-)